RETTEN TIL Å BLI NAVNGITT VED PUBLISERING AV FOTOGRAFIER AV ARKITEKTTEGNET BYGGVERK

Retten til navngivelse er en av arkitektens ideelle – eller ikke-økonomiske – rettigheter. Å bli nevnt med navn i forbindelse med avbildning av et byggverk kan ha stor betydning for arkitekten. I denne artikkelen gjennomgår vi hvordan navngivelse av opphavsmannen reguleres etter åndsverklovens bestemmelser.

LARS BERNTSEN
lars.berntsen@tryti.no

pdf format

I de tilfeller hvor bestemmelsens vilkår om «tekniske grunner» eller «hensyn til utnyttelsen» ikke gjør seg gjeldende, faller man imidlertid tilbake på lovens hovedregler om endringer av verk. Dette vil hovedsakelig gjelde de rent estetiske endringer. Spørsmålet blir da om endringen utgjør en krenkelse av arkitekten eller byggverket.

Bestemmelsen har vært oppe for det sakkyndige råd for åndsverker. Saken gjaldt en utskiftning av sprossevinduene i Folketeaterbygningen i Oslo. Rådet kom her til at utskiftingen var begrunnet i tekniske hensyn, på tross av at utskiftningen ble karakterisert som «grove krenkelser» mot arkitektens opphavsrett. I en dom fra den islandske høyesterett ble resultatet det motsatte. I denne saken gjaldt det montering av et nytt belysningssystem i utstillingssaler. Retten kom til at endringene ikke kunne gjennomføres i henhold til den likelydende bestemmelsen, idet de nødvendige endringene kunne utføres uten inngripende endringer i den opprinnelige armaturen.

Av Helge A. Tryti
Tlf. 22 94 18 03
Helge@tryti.no

PDF format

Det er grunnleggende å forstå de kontrakter man signerer på for å unngå unødvendige misforståelser og tap med økonomiske konsekvenser. Misforståelser og manglende kunnskap gir unødvendige tvister og gir aktørene unødvendige og uventede tap. Ved kortfattet å gjennomgå de enkelte kontrakter kan mange feil unngås selv med begrenset innsats.

Utviklingen innen gjennomføring av entrepriser i Norge generelt, har gått i retning av større vekt på formalisme slik at tvister stadig oftere blir løst på bakgrunn av formelle feil hos oppdragsgiver eller entreprenør. Den som blir offer for tap som følge av formfeil vil oppleve dette som ”urettferdig”, til tross av at de begge har signert på kontraktsdokumentene.

Tidligere var vennskap, faglig stolthet og en grunnleggende tro på den absolutte sannhet det førende prinsipp. Vennskap og gjensidig tillit i et kontraktsforhold er grunnleggende, men bør ikke gå på bekostning av å opptre ”korrekt”. Med ”korrekt” mener jeg at det er en ulempe for prosjektet at man for eksempel ikke er så nøye med varslingsreglene fordi man er gode venner. Selv om man er gode venner skal varslingsregler overholdes hvis man vil unngå at prosjektet blir uoversiktlig og medfører uenigheter.

Dersom partene mener at noen av standardkontraktenes formuleringer er alt for formelle og absolutte, bør standardens formuleringer endres allerede på kontraktsstadiet, eventuelt også føres inn som endring i kontraktsvilkårene i protokoll ved oppstartmøte, eller føres inn i et byggemøtereferat. Når det ikke er gjort skal kontraktens bestemmelser holdes. Er man ”snill” en eller flere ganger, medfører det fort en diskusjon i hvilken grad partene gjennom sine handlinger har inngått en annen avtale. Typisk eksempel på «avtaleinngåelse ved handling» vil være når selve kontrakten beskriver bestemmelser om at alle tilleggsbestillinger skal være skriftlige i kombinasjon med at uformelle tilleggsbestillinger er bestilt, gjennomført og betalt. Er det gjort ved flere anledninger vil trolig en domstol komme til at partene ved handling har fraveket kontraktens formulering om at alle tilleggsbestillinger må være skriftlig for å kunne bli honorert.

Gjennomgangen av de ulike kontraktene har til hensikt å la entreprenøren få en kort oversikt over de enkelte kontrakter, slik at riktige kontrakter benyttes.

De fleste avtaler i bygg- og anleggsbransjen er inngått med en Norsk Standard-kontrakt som basis for avtaleforholdet. I denne artikkelen skal vi ta en rask kikk på arkitektens rettigheter til prosjekteringsmaterialet, slik det er regulert i Norsk Standard. 

LARS BERNTSEN
lars.berntsen@tryti.no

pdf format

1            NS 8401 og NS 8402

NS 8401 og NS 8402 er standarder ment for forholdet mellom arkitekten og byggherre/oppdragsgiver. Den utvider og klargjør oppdragsgivers bruksrettigheter til prosjekteringsmaterialet. Øvrige standarder regulerer i stor utstrekning forholdet enten mellom byggherre og entreprenør, eller mellom entreprenør og underentreprenør. Det vil derfor kunne foreligge en annen regulering mellom byggherre og arkitekt, enn mellom byggherre og entreprenør. I gjennomgangen nedenfor ønsker vi å klarlegge innholdet i noen sentrale standardkontrakter.

1.1           Forholdet til åndsverkloven

Åndsverkloven regulerer de opphavsrettslige rettighetene for arkitekten til arkitekttegningene. Markedsføringsloven begrenser uautorisert bruk av tegninger arkitekten har laget uavhengig av om åndsverkloven kommer til anvendelse eller ikke. Dette er beskrevet i vår første artikkel i denne artikkelserien.

NS 8401 og NS 8402 regulerer omfanget av rettigheter som gis til arkitektens kunde, og hvilke rettigheter som er i behold hos arkitekten. Når vi nedenfor skriver NS 8401, siktes det til både NS 8401 og NS 8402.

1.2          Arkitekten beholder i utgangspunktet alle rettigheter

I henhold til NS 8401 pkt 6.1 beholder arkitekten alle rettigheter til sitt materiale og til sine ideer, med unntak av den bruksrett som klart er overdratt. Punkt 6.1 tredje ledd lyder som følger:

«Hvis ikke annet er avtalt, har den prosjekterende alle øvrige rettigheter til sine ideer og det materialet han har utarbeidet. Han kan likevel ikke bruke dette på en måte som er urimelig i forhold til oppdragsgiveren.»

Dette gir arkitekten en utvidet rettighet i forhold til beskyttelsen åndsverkloven og markedsføringsloven gir. Ideer vil aldri være beskyttet utover denne avtalen. Denne utvidede beskyttelsen vil kun gjelde mellom arkitekten og oppdragsgiveren og ikke overfor tredjepart. Det er regelverket som følger av åndsverkloven og markedsføringsloven som legger bånd på en eventuell tredjeperson.

1.3          Hvilke rettigheter får oppdragsgiver

Bruksrettigheten som oppdragsgiver får er ment å være de bruksrettigheter som er nødvendig for å nyttiggjøre seg av tegningene i forhold til oppdraget som er gitt. Dette inkluderer bruk til å gjennomføre entreprisen, senere drift, vedlikehold, ombygging eller påbygging. Oppdragsgiver har krav på kopier av tegningene både på papir og digitalt.

Det legges imidlertid en grense på begge parter i prosjektet i forhold til opphavsmannen. Her pekes det på vedkommende som rent faktisk har laget tegningene, ikke nødvendigvis arkitektfirmaet som har levert produktet. Arkitektens rettigheter må ikke krenkes, herunder retten til å bli nevnt ved navn og at andre ikke kan ta æren for verket.

For øvrig må arkitektene behandle sitt materiale med aktsomhet og på en slik måte at det ikke berører oppdragsgiveren på en urimelig måte. For eksempel kan man tenke seg at oppdragsgiver har bestilt og betalt for et unikt hus i en bestemt stil. Det vil være urimelig om arkitekten benytter de samme tegninger til eier av nabotomten og dermed ødelegger det unike preget som første oppdragsgiver ønsket seg.

2           Andre standarder

2.1          Arkitektens rettigheter berørt i avtaler mellom byggherre og totalentreprenør

Oppdragsgiver for arkitekten, som regel byggherre, vil inngå avtale med en entreprenør om utførelsen av byggeoppdraget. Normalt vil det i forbindelse med en totalentreprise bli benyttet NS 8407 eller NS 8405 ved en utførelsesentreprise. Felles for disse er at arkitekten ikke er avtalepart, mens rettighetene til materialet som arkitekten lager er regulert i disse kontraktene. Derfor blir arkitektens rettigheter, i det minste indirekte, berørt av disse kontraktene. Vi skal her bare berøre enkelte reguleringer.

I NS 8407 er rettighetene regulert som på samme måte som i NS 8401. Arkitekten beholder alle rettigheter, med unntak av at oppdragsgiver får de nødvendige bruksrettigheter til tegningene. I NS 8405 er det forutsatt at entreprenøren får utdelt prosjekteringsmateriell fra byggherres arkitekt, og at entreprenøren kun får benytte materialet i dette ene byggeprosjektet.

2.2         Byggherrens tilgang til prosjekteringsmateriale

I NS 8407 vil byggherre, som skal leve med bygget etter at det er ferdig, ha en legitim interesse i å få tilgang til alt prosjekteringsmaterialet. Dette kravet foreligger så lenge prosjekteringsmaterialet ”..eksisterer hos totalentreprenøren eller hans kontraktsmedhjelpere..”. Arkitekten vil helt klart være en av kontraktsmedhjelperne og byggherre vil således ha krav på materialet. Totalentreprenør har derfor en plikt til å sørge for at byggherre får dette. Totalentreprenør er derfor avhengig av arkitektens medvirkning for å få dette til.

Totalentreprenøren har krav på å få dekket sine kostnader forbundet med å få materialet utlevert. Plikten for totalentreprenøren til å oppfylle byggherres krav om utlevering gjelder i fem år etter overtakelsen. Av dette følger at dokumentene må være tatt vare på så lenge. Arkitekten vil etter NS 8401 ha en oppbevaringsplikt som varer lenger, men den inneholder unntak. Vi kommer tilbake til arkitektens oppbevaringsplikt i en senere artikkel.

2.3         Tilfeller der norsk standard ikke er lagt til grunn

For arkitekten vil det være tilfeller der man utfører ett oppdrag for en oppdragsgiver uten at man har lagt en norsk standardkontrakt til grunn. Rettigheter til prosjekteringsmaterialet vil i slike tilfeller være regulert av åndsverkloven, markedsføringsloven og bakgrunnsretten for øvrig. Det er i slike tilfeller svært viktig for arkitekten at man beskriver konkret de bruksrettighetene som arkitektens kunde får i forbindelse med oppdraget. Det er særlig bruk i andre byggeprosjekter enn det første opprinnelige som er viktig å regulere.

ARKITEKTENS RETTIGHETER TIL EGET PROSJEKTERINGSMATERIALE – LOVREGULERTE RETTIGHETER

Arkitekter kan ofte ha konsepter som de gradvis utvikler gjennom flere prosjekter. Dette kan være detaljtegninger eller beskrivelser av konkrete løsninger. Uautorisert bruk eller kopiering av tegninger fratar arkitektene viktige inntekter. Overdragelse av rettigheter uten at arkitekten har tenkt igjennom konsekvensene kan frata arkitekten retten til å jobbe videre med sine egne konsepter på senere prosjekter. Arkitekttegninger kan oppnå vern mot kopiering og annet misbruk på flere måter. I denne artikkelen ser vi på arkitektens rettigheter i medhold av åndsverkloven og markedsføringsloven.

LARS BERNTSEN
lars.berntsen@tryti.no

PDF format

1           Vern etter åndsverkloven

Arkitekttegninger kan blant annet være beskyttet gjennom åndsverklovens bestemmelser om opphavsmannens enerett til bruk av sine åndsverk. Dette er direkte nevnt i opplistingen i åndsverkloven § 1, nr. 9, der det står at «bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket» er omfattet av åndsverkslovens vern.

Bestemmelsen omfatter både den tredimensjonale utførelsen – selve bygningen – som den todimensjonale utførelsen – nemlig arkitekttegningene. I tillegg lister § 1 nr. 11 opp «kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art», slik at selve den tekniske beskrivelsen også kan oppnå opphavsrettslig vern. For tekniske tegninger gjelder vernet imidlertid kun for selve tegningen. En viktig presisering er at åndsverkloven ikke gir vern for ideer – det er kun ideene i materialisert form som kan oppnå beskyttelse som åndsverk.

1.1          Kravet til verkshøyde

For at arkitekttegninger skal omfattes av åndsverkloven må tegningene oppfylle kravet til verkshøyde. Verkshøyde kan forenklet sies å være et minimumskrav til verkets selvstendighet og originalitet i forhold til andre arkitekttegninger. Det må foreligge en individuell, skapende innsats.

Åndsverkloven gir ikke vern for funksjonelle elementer – ingen kan få enerett på å bygge hus med fire vegger og tett tak. Rent funksjonelle bygninger uten særlige særtrekk vil sjelden bli vurdert som åndsverk. Ferdighus eller andre hus uten originale trekk vil ofte falle utenfor åndsverklovens virkeområde.

Konseptbygg med originale løsninger og utseende vil lettere falle innenfor lovens virkeområde. Arkitekttegningene som ligger til grunn for byggingen av operaen i Oslo vil uten tvil anses som et uttrykk for tilstrekkelig med skapende innsats slik at arkitektene bak oppnår beskyttelse i medhold av åndsverkloven. Tegningene som lå til grunn for brakkene som anleggsarbeiderne brukte når de bygde operaen, vil klart falle utenfor.

Det foreligger en del rettspraksis som gjelder spørsmålet om arkitekttegninger nyter vern etter loven eller ikke. Hver enkelt tegning må vurderes konkret. Det er en vanskelig grensegang, og mange avgjørelser begrunnes derfor i markedsføringslovens bestemmelser.

1.2          Opphavsmannen gis enerett til å råde over åndsverket

Arkitekttegninger som oppfyller åndsverklovens krav til verkshøyde vil gi opphavsmannen enerett til å råde over tegningene. Åndsverkloven § 2 lyder som følger:

”§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk”.

Bestemmelsen gir opphavsmannen en enerett til økonomisk utnyttelse av egne verk. Eneretten innebærer at arkitekten kan kreve betalt av andre for at de skal få benytte seg av hans frembringelser.

2           Beskyttelse i medhold av markedsføringsloven

Markedsføringsloven gir både et supplerende og alternativt vern til arkitekttegninger. Både lovens generalklausul om god forretningsskikk i § 25 og forbudet mot produktetterlikning i § 30 kan være aktuelle bestemmelser for arkitekter, mens markedsføringsloven § 29 direkte omhandler beskyttelse av tekniske tegninger.

Selv om beskyttelsen som gis for tekniske tegninger etter markedsføringsloven § 29 er litt snevrere enn etter åndsverkloven, har loven et videre anvendelsesområde. Markedsføringsloven § 29 lyder som følger:

Ӥ 29. Tekniske hjelpemidler

Den som er blitt betrodd tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller eller lignende tekniske hjelpemidler i anledning av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold, må ikke rettsstridig utnytte dem i næringsvirksomhet.

Det samme gjelder den som har oppnådd rådighet over tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller og lignende tekniske hjelpemidler gjennom noens rettsstridige handling.”

Bestemmelsen gjelder kun dersom noen misbruker tekniske tegninger mv. som de er blitt betrodd. Det typiske eksempelet er der arkitekttegninger eller modeller leveres til noen som ledd i produksjonen, og mellomleddet faller for fristelsen til å gjenbruke det beskyttede materialet.

Markedsføringsloven er kun rettet mot dem som driver næringsvirksomhet. Eventuell utnyttelse til privat bruk faller dermed utenfor lovens anvendelsesområde.

3           Overdragelse av rettigheter

Begge regelsett åpner for at de rettigheter arkitekten sitter på kan overføres i avtale. En oppdragsgiver som betaler arkitekten for å tegne et bygg, vil også få rett til å bruke tegningene til å bygge bygget. Men dersom oppdragsgiveren bestemmer seg for å bygge et annet tilsvarende bygg et annet sted, er det spørsmål om partene har avtalt en slik utvidet bruk av tegningene. Det kan også være spørsmål om oppdragsgiveren, etter å ha mottatt tegningene, kan velge å bruke en annen arkitekt til å endre byggets funksjon eller utseende.

3.1          Ulik vurdering av avtaler om overføring av rettigheter

Når det gjelder overføring av rettigheter blir vurderingen ulik ettersom tegningene er beskyttet etter åndsverkloven eller markedsføringsloven. Dersom bygget oppfyller vilkårene i åndsverkloven, følger det av opphavsrettens prinsipper at det kun er de rettigheter som klart følger av avtalen mellom partene som kan anses overdratt fra arkitekten til oppdragsgiveren. Litt enkelt kan man si at tvil om forståelsen av avtalen skal komme arkitekten til gode. Dette gjelder både i forhold til omfanget av bruken og adgangen til å endre på tegningene etter at de er overlevert. Dersom avtalen mellom partene er taus om denne typen utnyttelser, har oppdragsgiveren som regel ikke anledning til verken å bruke tegningene flere ganger eller å endre tegningene.

Litt annerledes blir det om tegningene ikke anses å være beskyttet av åndsverkloven, slik at arkitekten må utlede sine rettigheter fra markedsføringsloven.

Utgangspunktet ved vurderingen her vil være en konkret tolkning av avtalen der det mest sannsynlige innholdet i avtalen vil legges til grunn. Dersom partene ikke har uttalt noe om en utvidet bruk, vil en domstol se på korrespondanse, størrelsen på honorar, oppdragets art osv. Dersom oppdragsgiver er en ferdighusprodusent, er det mest sannsynlig at oppdragsgiver har til hensikt å benytte tegningene til å lage flere enn et eksemplar av bygget. Er oppdragsgiveren en byggherre som skal oppføre et bygg til privat bruk, er det derimot mye som taler for motsatt løsning.

3.2          Overdragelse av rettigheter i arbeidsforhold

For arkitekter i arbeidsforhold er det også viktig å være klar over at opphavsrettighetene til tegninger som ansatte utarbeider som et ledd i sitt arbeid, som hovedregel overføres til arbeidsgiver. Det er imidlertid enkelte unntak. Av den grunn vil vi anbefale at begge parter har et våkent forhold til dette ved inngåelse av arbeidsavtaler. Det er flere eksempler på at arbeidsavtaler inneholder en bestemmelse om at alle rettigheter til tegninger og skisser til tegninger automatisk overføres til arbeidsgiver. Det viktigste for begge parter i arbeidsforholdet er at rettighetene er tydelig avklart på forhånd, for slik å unngå tvister.

4           Generelle råd til arkitekten ved avtaleinngåelse

Selv om beskyttelsen man oppnår i medhold av åndsverkloven og markedsføringsloven er forskjellig vil utgangspunktet for aktørene i bygg- og anleggssektoren være likt. Den som har tegnet en bygning eller areal utomhus, vil som utgangspunkt også råde over tegningene. Andre som ønsker å bruke tegningene må ha tillatelse til å bruke tegningene, og bruken av tegningene må være i tråd med tillatelsen.

For begge parter vil det være fornuftig å ha klare bestemmelser om hva som overdras i avtalen som ligger til grunn for oppdraget. Det lønner seg også å si litt om intensjonen bak avtalen for å unngå tolkningstvil. Norsk standard anvendes av mange i bygg- og anleggsbransjen og regulerer flere sider av det som er omtalt ovenfor. Imidlertid er rettigheter regulert litt forskjellig avhengig av hvilken standard man bruker.

Vi vil i senere artikler i denne artikkelserien komme tilbake til arkitektens bruk av Norsk Standard og andre viktige forhold vedrørende avtaleinngåelse.

I løpet av de neste ukene vil Advokatfirmaet Tryti & Co sende ut en artikkelserie til arkitekter. Artiklene vil publiseres fortløpende i menyen til høyre på denne siden– med en til to artikler i uken. Artiklene omhandler ulike emner og problemstillinger knyttet til opphavsrett, kontraktsinngåelse, Norsk Standard og forholdet mellom arkitekt og byggherre / totalentreprenør. Ris/ros, ønsker om omtale av andre emner eller avmelding fra artikkelserien kan sendes til post@tryti.no.

De første artiklene vil omhandle arkitektens rettigheter til prosjekteringsmaterialet. Deretter vil det følge en bolk artikler knyttet til kontraktsinngåelse og Norsk Standard generelt. De siste artiklene vil omhandle arkitektens rolle i forhold til øvrige aktører i byggeprosjektet.

Kurs for arkitekter i NS 8401/NS 8402

Advokatfirmaet Tryti & Co har gjennom mange år opparbeidet betydelig kompetanse og innsikt i de problemer aktører innen bygg, anlegg og fast eiendom møter i hverdagen og i forbindelse med planlegging, inngåelse og oppfølging av kontrakter.

Siste uke i august 2012 holder vi kurs for arkitekter om Norsk Standard og tilgrensende emner. Kurset vil blant annet omhandle:

• Hvordan unngå fellene ved inngåelse av kontrakt
• Bruk av kontraktsdokumenter og skjemaer for varsling
• Fremdrift og forsinkelse – fremdrifts- og leveranseplaner
• Prosjekteringsfeil og erstatningsansvar
• Rettigheter til prosjektmaterialet, rett til navngivelse etc.

Gi oss gjerne tilbakemelding på om dere har ønsker om andre temaer, så vil vi tilpasse kurset. Nærmere informasjon om innhold, dato, pris og påmelding vil sendes ut senere.

Advokat Lars Berntsen, lars@tryti.no, tlf: 22941804
Advokatfullmektig Anders Olsen Mjaaland, anders@tryti.no, tlf: 22941820

Artiklene kan du laste ned her: 

Av Bent S. Kverme
Tlf. 22941805
bent.s.kverme@tryti.no

Arikkel 1

 I artikkel 1, fokuserer vi på følgende overordnede temaer som gjelder både kontrakter er Bustadoppføringslova og Håndverkertjenesteloven:

.

1. Næringsentreprise vs. forbrukerentrepriser.
2. Forbrukerentrepriser er bare delvis lovregulerte avtaler
3. Omsorgsforpliktelse, prosjektering og utføring
4. Reklamasjonskrav mot entreprenøren
5. Delovertakelse
6. Dagmulkt
7. Garanti og Faktureringsplan

Artikkel 2

Artikkel 3

Denne er ikke ferdig ennå og vil komme i løpet av april/mai.

Av Bent S. Kverme
22941805
Bent.S.Kverme@Tryti.no

Det finnes i dag et stort utvalg standarder og de mest gjennomtenkte er å finne hos Norsk Standard (www.standard.no). Det er viktig å velge en standard som er tilpasset ditt byggeprosjekt. Som advokater ser vi tidvis at partene velger feil her. For å kunne velge riktig, er det viktig å vite når de ulike standardene er anvendelige og vi vil her angi kort når de ulike standardene er ment brukt samt hvilke byggblanketter som hører til hver standard.

Vi har i en annen artikkel kommentert hovedskillelinjene vi finner innen entreprisekontrakter. Standardene til Norsk Standard følger disse skillelinjene og vi anbefaler alle som skal inngå entreprisekontrakter om å sette seg grundig inn i disse hovedskillene.

Nedenfor kommenterer vi først standarder for profesjonelle entrepriser. Deretter kommenterer vi standarder for forbrukerentrepriser. Vi har også laget en oversikt i PDF.

Profesjonelle entrepriser

Konsulenttjenester – Rådgivning og prosjektering

Anbud – prosedyrer for inngåelse av kontrakt med konkurranse

Anbudsretten er strengt tatt ikke en del av entrepriseretten, men siden de fleste entreprisekontrakter inngås etter at tilbyderne har konkurrert om å få kontrakten, dvs anbudskonkurranse, er det naturlig å omtale anbudsstandardene også her.

Det er viktig å merke seg at offentlige oppdragsgivere er forpliktet til å følge regelverket om offentlige anskaffelse og kan derfor ikke bruke NS 8400 og NS 8410.

Vi viser for øvrig til vår artikkel om forholdet mellom anbudsretten og entrepriseretten.

Totalentrepriser og total underentrepriser

Utførelsesentrepriser store prosjekter

Utførelsesentrepriser enkle prosjekter

Overtakelse

Alle bygg og anleggsarbeider skal lede frem til et ”ferdig” resultat som så overleveres til byggherren. Tidspunktet for når det skjer og hvordan overtakelsen gjennomføres er avgjørende i mange henseende, eks. eventuell dagmulkt slutter å løpe, risikoen for arbeidene går over fra entreprenør til byggherre, forsikringsplikten opphører, reklamasjonsfristen for skjulte feil og mangler begynner og løpe mfl. For å sikre en ryddig overtakelse og bevis for de forhold som partene påviste under overtakelsen, er det utarbeidet standard formularer som anbefales brukt.

Andre standarder – kjøp av materialer og regulering av kontraktssum

Forbrukerentrepriser

Standarden brukes når totalentreprenøren skal inngå kontrakt med en annen totalentreprenør om prosjektering og utfølelse av deler av arbeidet entreprenøren har tatt på seg overfor byggherren.p lang=”en-US”p lang=”en-US”

Artikkel 1 Generelt om Norsk Standard og NS 8405

Denne artikkelen tar for seg grunnleggende forståelse av NORSK STANDARD og er den første i en serie på 10 artikler. Den tar for seg forholdet mellom NSkontrakter og lovgivning. Det gis en oversikt over de mest brukte NSstandardene og hva de brukes til. Til sist i artikkelen omtales NS 8405/NS 8415 og NS 8406/NS 8416.

Artikkel 2 Oppstartsmøte, fremdriftsplan, byggemøter mv.

Denne artikkelen tar for seg de prosedyrer som må ivaretas for å følge kontraktsforpliktelsene i NS 8405 fram til oppstarten av prosjektet. Ved å være presis og punktlig før oppstart av byggeprosjektet vil vanskeligheter kunne unngås og risikoen for konflikter som følge av mulige misforståelser vil kunne reduseres.

Artikkel 3 Feil eller mangler ved oppdragsgivers leveranse

Denne artikkelen har fokus på de varslingsplikter henholdsvis entreprenøren og oppdragsgiver har når det oppdages feil. Entreprenøren plikter å varsle feil i materialet fra oppdragsgiver som kan medføre forsinkelser eller merkostnader. Manglende varsel kan gi oppdragsgiver krav på erstatning. Oppdragsgiver har en streng svarplikt.

Artikkel 4 Fakturering og betaling

I denne artikkelen omtales hvordan fakturering skal skje, hva som kan faktureres, hvordan det skal måles m.v. Tilbakeholdelse av betaling fra oppdragsgiver må være konkret begrunnet og spesifisert for å være lovlig. Ved vesentlig betalingsmislighold har entreprenøren rett til å stanse arbeidene og kreve alle sine merutgifter dekket dersom stansen er berettiget.

Artikkel 5 Endringer og tillegg fra oppdragsgiver

Endringer og tillegg vil være en av de mest aktuelle delene av entreprisen for entreprenøren. Både oppdragsgiver og entreprenør må følge strenge prosedyrer når de har valgt en så restriktiv avtale som NS 8405. Alternativet er å benytte NS 8406 som ikke har like strenge varslingsregler ved endringer.

Artikkel 6 Vederlagsberegning for tillegg og endringer. Regningsarbeider

Ved tillegg og endringer vil det oftest også følge krav om tillegg eller fradrag. Tidligere artikler har omtalt varsling av kravene, mens denne artikkelen tar for seg beregningen av kravet. Ved regningsarbeider kan oppdragsgiver kreve et pristilbud som han kan akseptere eller avslå. Det kan også kreves prisoverslag.

Artikkel 7 Overtagelse. Prøvedrift. Del-overtagelse

Overtagelse er hvor oppdragsgiver/byggherre formelt overtar ansvaret for prosjektet. Det er knyttet ulike rettsvirkninger til overtagelsen. Tas arbeidene i bruk uten overtagelse er det kontraktsbrudd og entreprenøren skal reagere.

Artikkel 8 Sluttoppgjør og innsigelse til sluttoppgjør

Når arbeidene er overtatt har entreprenøren en frist på to måneder til å fremme alle sine krav. Uteglemte poster vil da prekluderes. På samme måte har oppdragsgiver to måneders frist til å komme med sine innsigelser og eventuelle motkrav. Når sluttoppgjør er sendt og innsigelse til sluttoppgjør er mottatt, er partenes eventuelle uenighet definert.

Artikkel 9 Skader i byggetiden. Mangler. Utbedringsrett Entreprenørens erstatningsansvar

Oppstår skader i byggetiden vil entreprenørens forsikringsselskap måtte involveres. Er det registrert mangler ved overtagelse, eller avdekkes mangler senere, har entreprenøren rett til å utbedre. Oppdragsgiver har imidlertid et strengt reklamasjonsansvar.

Entreprenørens erstatningsansvar for skader er begrenset til tilfeller hvor skaden skyldes uaktsomhet fra entreprenøren. Uaktsomheten kan være uaktsom mangel eller uaktsom handling.

Artikkel 10 Reklamasjoner og tvister

Etter overtagelse må oppdragsgiver varsle ”uten ugrunnet opphold” når feil oppdages. Det gjelder også i perioden fra overtagelse fram til 1-års befaringen. Entreprenøren må videre ”uten ugrunnet opphold” påberope seg at reklamasjonen er for seint fremsatt. Gjør han ikke det, anses reklamasjonen som fremsatt i tide.

Dersom partene ikke blir enige må entreprenøren ta ut forliksklage eller stevning inne 8 måneder fra overtagelse. Etter denne fristen har entreprenøren mistet retten til vederlag for omtvistede krav på tillegg.

Temaer vi dekker i år er:

Anskaffelser / anbudskonkurranser v/Bent S. Kverme

• Feil i konkurransegrunnlag – konsekvenser for tilbyderen
• Underentreprenørenes forhold til hovedentreprenørens avtaleforpliktelser
• Hvordan forholde seg til avvik fra Norsk Standard
• Prising av anbud – ulike problemstillinger
• Hvorfor fikk vi ikke kontrakten?
• Håndhevingsregler

Entreprise v/ Vegard S. Karlsen og Helge A. Tryti

• Endringsarbeider og tilleggsvederlag.
• Forsering og forseringsvederlag.
• Hvordan håndtere skader på kontraktarbeidet i byggeperioden.
• Varslingsregler og kontringsplikt, forslag til skjemaer.